Det begynner sjelden ved arbeidsbenken

Når noen spør meg hvor jeg får ideene til smykkene mine fra, er svaret egentlig ganske enkelt:

De fleste begynner ikke ved arbeidsbenken.

De begynner ute.

Ved havet, på en strand, på en tur i fjellet eller noen ganger bare i et helt vanlig øyeblikk i hverdagen.

Jeg har alltid vært glad i naturen og i de små detaljene man lett kan gå forbi uten å legge merke til dem. En form, en struktur, et blad, en stein eller noe havet har skylt opp på stranden.

Ofte tar jeg med meg slike små funn hjem. Ikke nødvendigvis fordi jeg allerede vet hva jeg skal gjøre med dem, men fordi det er noe ved dem jeg liker.

Og noen ganger blir de liggende lenge før en idé oppstår.

Fra natur til sølv

Havminner-kolleksjonen begynte med en liten kråkebolle jeg fant langs kysten i Lofoten.

Jeg ble fascinert av den fine strukturen og alle de små detaljene naturen hadde skapt. Etter hvert begynte jeg å eksperimentere med hvordan jeg kunne bevare noe av dette uttrykket i sølv.

Det samme gjelder plantene jeg bruker i noen av smykkene mine. Blader fra naturen rundt meg kan bli utgangspunktet for et avtrykk i sølv. Små strukturer som ellers bare eksisterer en kort stund, kan på den måten få et helt annet liv.

Fjellene jeg lever med

Også fjellene rundt meg finner veien inn i arbeidet mitt.

Jeg bor rett under Higravtindan, det høyeste fjellet i Lofoten. En del av fjellet ligger faktisk på eiendommen vår, noe jeg synes er ganske spesielt.

Men først og fremst er fjellene en helt naturlig del av hverdagen min.

Jeg ser dem fra huset og verkstedet, når jeg går ut om morgenen og når jeg kommer hjem. Lyset, været og årstidene gjør at de aldri ser helt like ut.

Noen dager ligger toppen skjult i skyene. Andre dager er fjellet skarpt og tydelig mot himmelen. Om vinteren er det dekket av snø, mens vannet renner nedover fjellsiden når snøen smelter.

Når man lever så tett på landskapet, er det kanskje ikke så rart at formene etter hvert finner veien til arbeidsbenken.

En fjellsilhuett jeg har sett hundrevis av ganger kan plutselig bli utgangspunktet for et nytt smykke.

Slik har flere av fjellsmykkene mine fått sin begynnelse.

Sand setter sine egne spor

Sand har også fått en helt spesiell plass i arbeidet mitt.

Jeg bruker sand fra strender i Lofoten når jeg sandstøper enkelte av smykkene mine. Det jeg liker så godt med denne teknikken, er at jeg aldri kan kontrollere alt.

Sanden setter sine egne spor.

Små ujevnheter og strukturer blir igjen i sølvet, og derfor blir heller ikke to smykker helt identiske.

Det passer meg egentlig veldig godt.

Jeg ønsker ikke at alt jeg lager skal se ut som om det kommer rett fra en maskin. Jeg liker at man kan se små spor etter prosessen og hendene som har laget smykket.

Men historien om hvorfor jeg i det hele tatt begynte å bruke sand i smykkene mine, er en annen.

Den er veldig personlig og betyr mye for meg.

Den historien skal jeg fortelle en annen gang.

Ikke alle ideer blir til smykker

Det å få en idé betyr selvfølgelig ikke at den alltid fungerer.

Noen ganger ser jeg noe for meg, begynner å arbeide – og oppdager ganske raskt at det var mye finere inne i hodet mitt enn i sølv.

Andre ganger skjer det motsatte.

Jeg begynner uten noen helt klar plan, prøver meg frem ved arbeidsbenken, og plutselig oppstår noe jeg ikke hadde tenkt på på forhånd.

Det er en del av det jeg liker aller best ved håndverket.

Å eksperimentere. Gjøre feil. Endre retning. Legge noe bort og kanskje ta det frem igjen flere måneder senere.

Og inspirasjon trenger heller ikke alltid være stor eller høytidelig.

Noen ganger kan en idé dukke opp over en kopp kaffe, på en kjøretur eller når jeg ser en form eller struktur i noe helt hverdagslig og begynner å lure på hvordan den ville sett ut i sølv.

Jeg tror egentlig det er derfor jeg aldri går helt tom for ideer.

Et lite stykke av et sted

Når et smykke til slutt ligger ferdig foran meg på arbeidsbenken, har det ofte en mye lengre historie enn det man kan se.

Kanskje begynte det med noe jeg fant på en strand.

Et blad jeg tok med meg hjem.

En fjellform jeg har sett utallige ganger.

Litt sand mellom fingrene.

Eller bare et lite øyeblikk som fikk meg til å stoppe opp og se litt nærmere.

For meg handler Lofoten Jewelry derfor ikke bare om å lage smykker inspirert av naturen.

Det handler om å ta vare på små spor av steder, øyeblikk og historier – og gi dem en form som kan bæres videre.

Og kanskje er det nettopp derfor de beste ideene mine sjelden begynner ved arbeidsbenken.

De begynner et sted der ute.

Jacqui